Riktignok har den tidligere Urørt-vinneren rukket å bli pappa, starte plateselskap og spille mye i tiden mellom albumdebuten fra 2013 og oppfølgeren som slippes fredag – dagen før han inntar Øya-scenen.
– Jeg er kronisk treig, medgir Paskalev åpent og muntert overfor NTB.
Samme ulla
– Bestekompis og co-produsent Joe Wills er av samme ulla, så det blir vel dobbel trøbbel når vi lager noe. Jeg jobber egentlig sjokkerende mye, men vi bare har for vane å utforske en god del når vi er i studio. Vi havner ofte i filosofiske debatter med hverandre om hvorfor den ene linjen eller lyden er bedre enn den andre. Og ikke minst så er det vel kanskje den gøyeste prosessen – det å lage platen, så man kan vel plutselig bli litt for lenge i den sonen.
De to har hygget seg med å ta bort mer av debutens akustiske gitar, og introdusere flere analoge synther og trommemaskin, mens Paskalev skrev låter med fokus på bassen først - noe han har kalt "en ny verden som åpnet seg".
Fredag er resultatet å høre på «Heavy», som platen heter, og lørdag entrer han Øyas storscene. Når det først skjer, så skjer det skikkelig?
– Ja fytti! Har vel egentlig aldri hatt så stor grunn til å feire før om jeg tenker meg om. Etter lørdag skal jeg ha fri i en uke og smile kvalmendes mye!
– Mindre jovialt
De første anmeldelsene av «Heavy» har begynt å melde seg. Blant annet mener Gaffa at Paskalev med den nye platen har «gått fra barnebordet til voksenbordet», o at det er lyden av en som er blitt «eldre og mer erfaren». Har du gått vekk fra det du sa i 2013 til NTB, at du ikke ville syte og klage – men lage gladmusikk – og få folk til å komme seg på bena og danse når de hørte deg?
– Det vil jeg fremdeles! Jeg føler egentlig den nye plata er mye mer dansbar enn den forrige. Spesielt hvis man ser bort ifra «I Spy» og «Jive Babe». Den nye plata er bare ikke like jovial, sier Paskalev.
– Det er faktisk en ting jeg har brukt mye tid på å få frem på den her plata – at det skal være dansbart! Men for all del, det er et mye mindre jovialt opplegg, sier Mikhael Paskalev, og kommenterer sitt gamle utsagn slik:
– Egentlig tror jeg at når jeg sa at jeg ikke ville syte, så var det bare en ung herremann som ikke turte å ta seg selv seriøst. Jeg søyt egentlig mer på debutplata!
– Ganske umoden
– Har du landet etter den «kvartlivskrisen» du i fjor høst skildret i intervjuer; hvordan du grublet på hvordan du skulle takle ansvar og voksenliv, ble selvopptatt og mistet det store perspektivet?
Mikhael Paskalev mener at «Heavy» viser at han har landet etter sin fiffig benevnte krise. Han sier han kanskje var litt lei av seg selv etter første platen. Det var liksom grenser for narsissisme, ifølge Paskalev selv.
Men om han er blitt voksen? Da drar han på det.
– Jo da, har jo det. Blitt far har jeg jo også. Men jeg er fortsatt ganske så umoden. Kronisk treig, fjern, selvsentrert og alt det der. Men hakket bedre med 30 år på ryggen.
