Studien offentliggjort i Scandinavian Psychologist , som utgis av Psykologisk.no, viser at mange etterlatte har slitt med komplisert sorg lenge etter terrorhendelsen på Utøya, men også at sorgen for mange har avtatt.
Kvinner sliter mest.
– Et av funnene i denne delstudien er at kvinner hadde betydelig flere mer symptomer på komplisert sorg enn menn, forteller prosjektleder Kari Dyregrov, som er seniorforsker ved senter for Krisepsykologi.
Kjønnsforskjeller i oppgitte symptomer på sorg er kjent fra andre studier om for eksempel krybbedød, der mødre har hatt sterke og mer kompliserte sorgreaksjoner.
– Når vi snakker om komplisert sorg, mener vi en sterk, intens sorg som går utover 6 til 12 måneder, som vi kan si er den normale tiden for intens sorg. Vi ser at mange menn er mer pragmatiske i sitt forhold til sorgen, og at de går fortere ut i jobb.
– Det betyr ikke at de ikke sørger, men at de tvinger seg til å ta opp livene sine igjen. Faren er at de legger lokk på sorgen hvis de går for fort fram, sier Dyregrov.
Mye offentlighet
Hun mener at den ekstreme volden og den store medieoppmerksomheten om 22. juli-terroren kan ha bidratt til at sorgen fremdeles er stor for mange.
– Mediene kan ha vært med på å opprettholde sorg og savn. De sørgende har måttet forholde seg til veldig mye i offentligheten, som minnesamlinger, minnesteder og rettssakene. I tillegg til sin personlige sorg, har de måttet forholde seg til samfunnets mange reaksjoner og stadie medieoppslag.
Hun sier at mange som har ønsket å skjerme seg fra detaljer, ikke har klart det.
– Når naboen vet mer om hvordan barnet ditt ble drept, føler man seg kanskje tvunget til å få mer informasjon selv enn hva man egentlig ønsket. Det kan forlenge sorgen og gjøre den vanskeligere å håndtere, sier Dyregrov.
Vanskelig å måle
Et overraskende funn i delstudien er at sosial støtte ikke så ut til å ha noen beskyttende effekt mot symptomer på komplisert sorg.
– Tradisjonelt har man antatt at sosial støtte er viktig for å mestre sorg, men i denne studien ser ikke sosial støtte til å ha en sterk effekt på graden av opplevd sorg, sier Dyregrov.
Hun understreker at det er snakk om komplisert sorg, en sorg som kan være så vanskelig at ingenting hjelper.
Dyregrov tror imidlertid fortsatt at det sosial støttenettverket er veldig viktig.
– Jeg tror problemet er at vi ikke klarer å måle den sosiale støtten. Det er også en utfordring at det ikke finnes en enhetlig forståelse av hva sosial støtte er.
Kan oppfattes ulikt
Dyregrov understreker også at samme type støtte kan oppfattes helt ulikt av to mennesker.
– Nøyaktig samme type støtte kan oppleves som bra av én etterlatt, mens en annen reagerer negativt på det. Det kan skyldes ulik relasjon til personen som vil støtte, eller ulik tolkning av støtten. Derfor er det vanskelig å kartlegge effekten av det sosiale støttenettverket. Dette er noe vi må studere nærmere, sier hun.
Dyregrov understreker at det er vanskelig å være støtteperson for en som har langvarig og komplisert sorg.
– Det er derfor viktig at støttepersoner har tålmodighet, viser sensitivitet, og at de er på tilbudssiden. At de viser at de er der, for eksempel ved merkedager og høytider, sier Dyregrov.
(©NTB)
