mandag, 08 juli 2024 07:56

8.juli: 1000 år med Seljumannamesse: Fra legende til moderne feiring

Skrevet av
Selje kloster Selje kloster Foto: Wikipedia

Seljumannamesse, også kjent som Seljumannamessa, har vært en viktig del av norsk kristen tradisjon i tusen år. Denne feiringen har sine røtter i middelalderen og markerer martyrdøden til de hellige Seljumennene. Med en historie som strekker seg tilbake til 1024, er Seljumannamesse en fascinerende del av Norges religiøse og kulturelle arv.

Opprinnelsen til Seljumannamesse

Seljumannamesse har sin opprinnelse i legenden om St. Sunniva og hennes følgesvenner, som ifølge tradisjonen led martyrdøden på øya Selja i Sogn og Fjordane på slutten av 900-tallet. St. Sunniva, en irsk prinsesse, flyktet fra sitt hjemland for å unnslippe et tvangsekteskap. Sammen med en gruppe tilhengere dro hun over havet og fant tilflukt på Selja.

Legenden forteller at de kristne flyktningene ble forfulgt av hedenske nordmenn, og for å beskytte seg selv søkte de tilflukt i en hule på øya. En stein raste ned og stengte dem inne, og de døde der av sult og tørst. Senere ble hulen oppdaget, og deres levninger ble funnet uskadd og omgitt av en herlig duft. Disse ble sett på som hellige relikvier, og historien om St. Sunniva og hennes følgesvenner spredte seg raskt.

I 996 beordret kong Olav Tryggvason at det skulle bygges en kirke og et kloster på Selja til ære for St. Sunniva, og hennes relikvier ble anerkjent som hellige. Dette ble starten på den årlige feiringen av Seljumannamesse, som opprinnelig ble holdt 8. juli, dagen som senere ble flyttet til 29. juli, kjent som Olsok, til ære for Olav den hellige.

Historien om Seljumannamesse

Gjennom middelalderen vokste Seljumannamesse i betydning og ble en av de viktigste religiøse høytidene i Norge. Pilegrimer fra hele landet reiste til Selja for å ære St. Sunniva og be om hennes forbønn. Øya ble et viktig pilegrimsmål, og klosteret på Selja spilte en sentral rolle i den norske kirkens historie.

Etter reformasjonen på 1500-tallet mistet mange katolske tradisjoner sin betydning, og Seljumannamesse ble gradvis mindre feiret. Imidlertid har interessen for denne gamle tradisjonen blomstret opp igjen i moderne tid, som en del av en bredere bevegelse for å gjenoppdage og feire Norges middelalderske arv.

Seljumannamesse i dag

I dag markeres Seljumannamesse på ulike måter rundt om i Norge, spesielt i områder med historisk tilknytning til St. Sunniva. Pilegrimsreiser til Selja har blitt populært igjen, og mange deltar i gudstjenester, prosesjoner og kulturelle arrangementer for å minnes denne viktige delen av norsk historie.

På Selja er det fortsatt mulig å besøke ruinene av klosteret og kirken som ble bygget til ære for St. Sunniva. Hvert år samles troende og historieinteresserte for å delta i feiringen på øya, hvor det holdes messe og andre aktiviteter for å hedre de hellige Seljumennene.

Seljumannamesse har en rik historie som strekker seg tilbake tusen år. Fra legenden om St. Sunniva til dagens moderne feiringer, har denne høytiden vært en viktig del av Norges religiøse og kulturelle arv. I en tid hvor mange søker tilbake til sine røtter, har Seljumannamesse fått en ny relevans og fortsetter å inspirere og samle mennesker i tro og tradisjon.

Andre saker å lese

3 bøller bortvist fra Hønefoss

15-09-2024 Nyhetsklipp Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Natt til søndag var det tilløp til slagsmål på Søndre Torv i Hønefoss. Tre menn, en i 40-årene og to i 30-årene hadde satt i gang bråket. En slik oppførsel...

Les mer i RingeriksAvisa

Slik blir sluttspillet for 1. div kvinner

14-09-2024 Sport Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Slik blir sluttspillet for 1. div kvinner

Med HBK på en solid førsteplass, går de inn i sluttspillet med 45 poeng. Deretter følger Fortuna Ålesund 40 poeng, Bodø/Glimt 37 poeng og Viking med 24 poeng.

Les mer i RingeriksAvisa

Slik vil Nordtun gjøre skolen mer praktisk og mindre teoritung

13-09-2024 Politikk NTB - avatar NTB

Slik vil Nordtun gjøre skolen mer praktisk og mindre teoritung

Valgfag på barneskolen, mer praktisk læring i alle fag og et system for å få oversikt over fravær. Det er noen av skolegrepene Kari Nessa Nordtun ønsker seg.

Les mer i RingeriksAvisa