Det skjer blant annet i form av konserter på Parkteatret i Oslo til uken. Bare de engelske låtene fra de første fire albumene blir å høre – de som sto for det første gjennombruddet. Gjensynet later det til at fansen ventet på:

Første konsert ble utsolgt og ekstrakonsert måtte til – med «Superhero», «Joanna», «Signals», «Gone in a Flash» og «Mr. Tokyo» på settlisten. Og vindmaskin, røper Eva Weel Skram:

– Den skal rettes mot Thomas når han gjør gitarsoloen på «Gone in a Flash». Håret hans flagrer bedre enn mitt, sier hun med et smil om gitaristektemannen med etternavnet Stenersen.

Fri på scenen

Han er bandnavnets «The Heartmaker». Men etter norskgjennombruddet for ti år siden ble det til at hun frontet popduoen med kun sitt navn. Men «ektaristen», som hun kaller ham, er med som gitarist og produsent

– Jeg kan ikke gå på scenen uten ham, sier Eva Weel Skram og beskriver samspillet dem imellom på scenen som «der vi er fri».

Dette samspillet startet helt tilbake i Eva Weel Skrams «Idol»-tid – den som hun i så mange år følte «stemplet henne» etter at hun var med i tredje sesong av den da lite kredible musikkrealityen i 2005. Da var hun 19 år, gikk på Romerike folkehøyskole og «ville drive med musikk».

Hun satt mye alene i skolens øvingsrom og tenkte «hvordan kommer jeg i gang?». Søsknene meldte henne på til «Idol» uten at hun visste det.

Dominobrikker

– Jeg var usikker, men dro på audition. Er det noe jeg alltid har vært trygg på, er det at jeg kan synge. Etterpå skulle topp fire-deltakerne ut på turné, men så utvidet de det til topp seks. Og da kom jeg med.

Eva Weel Skram snakker mye om tilfeldighetene som har hatt så stor betydning for Eva & The Heartmaker og deretter solokarrieren. Det er det til og med blitt en låt om, «Dominoes», som ga navn til tredjeplaten fra 2011.

– Den handler om hvordan vi faller gjennom livet, som dominobrikker. Tilfeldighetene som avgjør, sier hun.

Dominobrikken som har betydd mest, er nok «Idol»-turneen. For der møtte hun den fem år eldre Thomas Stenersen, i bandet som backet «Idol»-deltakerne. Innen turneen var slutt, var de to et par. Allerede underveis startet neste kapittel av musikkarrieren.

– Hadde jeg ikke vært med, hadde jeg ikke møtt den langhårede gitaristen.

Debutplate året etter

På turneen fremførte hun sin egen låt, «A Potion of Lust», skrevet da hun var 16 år.

– Thomas syntes den manglet noe, så vi gjorde om på den underveis. Den fikk være med på debutplaten vår, sier Eva Weel Skram. Og det er denne plateutgivelsen – med tittelen «Behind Golden Flames» -som kom året etter, i 2006, siden og foranlediger jubileumskonserten. Helt fornøyd er de ikke i ettertid, for Weel Skram forteller med glimt i øyet:

– Vi har tatt bort de verste sporene fra Spotify! Men Fredrik Wandrup skrev i Dagbladet at «dette kan være starten til noe stort».

Tre album til fulgte på engelsk – gjennombruddsalbumet i 2009, deretter i 2011 og 2013 – med Spellemann-nominasjon, sterke listeplasseringer og 13 A-listede låter på rad. Så fulgte tre norskalbum i 2018, 2021 og 2024.

Ingen plan

– Vi har aldri hatt en plan, vi har bare gått for det som har skjer. Og vi er heller ikke i mål, sammenfatter Eva Weel Skram både det som var – og det som er i vente. Alt hun kan i livet er musikk og hun nøler ikke med å si:

– Har du noe å falle tilbake på, så faller du.

Det hjelper nok likevel, det som de siste årene har ført til overskrifter også utenom musikksidene: Thomas Stenersens aksjesatsing, omtalt blant annet på DNs børssider. Han lykkes så godt at han ifølge kona nå gir aksjeråd til sin gamle bandleder Morten Abel.

Det er ikke mer enn drøyt ti år siden Eva Weel Skram lurte på om de hadde råd til barnevogn. Hun hadde nemlig innsett at hun ikke var fyllesyk på tredje dagen, men gravid.

– Det var heller ikke planlagt. Jeg hadde vært i tvil om å få barn som musiker. Kvelden før jeg tok testen tok jeg og Thomas hverandre i hånden på at dette ikke skulle gå i veien for musikken.

Ble vendepunkt

Eva Weel Skram hadde akkurat sagt ja til å være med i «Hver gang vi møtes», og stilte morgenkvalm og 20 uker på vei til opptakene i august 2015.

– Adrenalinet sparket inn da TV-innspillingen var i gang. Jeg hadde vært litt redd for å møte igjen «Idol»-stempelet og en ny musikkreality. Men i ettertid er jeg så glad for at jeg takket ja, smiler hun i dag:

– William ble født 4. januar, fire dager før «Hver gang vi møtes» begynte å sendes. Senere har jeg mistet fire, sier hun om sønnen og spontanabortene. Det var nettopp under TV-innspillingen at hun lærte å åpne seg.

I episoden der hennes egen historie skulle fortelles, bestemte Eva Weel Skram seg for å si hvorfor hun begynte med musikk.

Trygg i musikken

– Jeg opplevde mye i oppveksten i Sogndal som prøvde å bryte meg ned. Mobbing og utenforskap. Jeg følte meg trygg i musikken, der var jeg uredd. Og det var den jeg uttrykte meg gjennom.

Responsen var helt annerledes enn noe hun hadde opplevd tidligere. Folk fra oppveksten tok kontakt og ba om unnskyldning. Det haglet inn private meldinger fra jenter som sto midt i det samme.

– Og da hadde jeg ikke fortalt alt en gang! Da bestemte jeg meg for å dele, sier Eva Weel Skram, som opplevde at selvtilliten hennes på scenen også vokste. Nå roses hun for sin forteller- og formidlingsevne i konsertanmeldelser.

De norskspråklige tekstene, som hun først prøvde seg på i «Hver gang vi møtes», førte dessuten publikum tettere innpå enn hun var vant med fra Eva & The Heartmakers engelske låter.

– Da jeg begynte å skrive låter som 12-13-åring, var det på engelsk. Alt musikk jeg hørte på var på engelsk – og språket var som et ekstra skjold. Da jeg begynte å synge på norsk, fikk jeg en annen kontakt med publikum.