Filmene Hans og Ola Killingberg tok med hjem fra USA i 1898, er blant de eldste i Nasjonalbibliotekets samling.
– Vi hadde sett filmene og kjente til deres historie her i Norge, men de var ikke merket med tittel eller noe annet som gjorde det mulig å identifisere dem, sier seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket Eirik Frisvold Hanssen.
Something Good – Negro Kiss hadde vært regnet som tapt da den ble gjenfunnet i USA i 2017. Da nyheten om funnet ble kjent, viste det seg at en av filmene i Leksvik-samlingen stemte svært godt overens med beskrivelsen av det amerikanske filmfunnet.
– Da vi fikk sett Something Good, skjønte vi at vår film kunne være en variant av samme film, sier Frisvold Hanssen. – Det var de samme skuespillerne, de samme kostymene og den samme bakgrunnen. Men dette er to forskjellige opptak, antakelig gjort samme dag.
Det amerikanske filmfunnet fikk enorm oppmerksomhet da nyheten ble kjent for et par år siden, blant annet fordi filmen skiller seg radikalt fra den karikerte framstillingen av afroamerikanere som var vanlig da filmen ble laget. Der andre filmer fra perioden bruker hvite skuespillere i blackface og typiske «Jim Crow»-stereotypier, etterlater denne filmen et annet inntrykk.
– Den er helt fokusert på kysset, ømhetsbeviset mellom mannen og kvinnen, i nærbilde. Det er nok det som utgjør mye av appellen ved filmen, sier Frisvold Hanssen.
Helt unik versjon av filmen
Versjonen som er identifisert ved Nasjonalbiblioteket, skiller seg fra den amerikanske ved at den er lengre og skuespillerne er filmet på lengre avstand. Den er mer kompleks og inneholder et lengre forspill før kysset, med beiling, avvisning og forhandling.
– Filmen har ikke samme renhet som den amerikanske versjonen, men vi får se mer av skuespillerne og hvordan de agerer sammen. Vi vet ikke hvorfor det er laget to ulike versjoner av filmen. Det finnes bare en tittel registrert i Seligs filmkatalog, sier Frisvold Hanssen.
Gjennom funnet av Something Good har Nasjonalbibliotekets klart å identifisere en annen Selig-film som var regnet som tapt, The Tramp and the Dog fra 1896. Begge funnene vekker oppsikt i de amerikanske fagmiljøene, og filmene vil vises av Academy Film Archive i USA i slutten av februar.
Leksvik-samlingen
Da brødrene Hans og Ola Killingberg kom hjem fra Amerika i 1898, var filmmediet i sin spede barndom. I Norge fantes verken kinoer eller noen egen filmproduksjon. Derfor må det ha vakt stor oppstandelse da de vel hjemme i Leksvik bygget en egen filmframviser og inviterte lokalbefolkningen til å se amerikanske filmer på en hvitmalt låvevegg.
– Ofte vet vi ikke så mye om de tidligste filmene i vår samling, hvor de kommer fra, og hvordan de ble vist. Filmene fra Leksvik fyller ikke bare huller i internasjonal filmhistorie, vi får også kunnskap om tidlig lokal filmkultur og framvisning av film i Norge, sier Frisvold Hanssen.
Filmene etter de to brødrene ble værende i Leksvik helt til 1990. De senere årene har filmene vært bevart i Nasjonalbibliotekets nitratfilmsamling.
– Mange av de flotteste eksemplene vi har fra den tidligere stumfilmhistorien, stammer fra Leksvik, forteller Frisvold Hanssen. – Her finnes flere vakre hånd- og stensilkolorerte filmer, som er blitt mye vist internasjonalt. Og i en slik samling kan man altså finne filmer som man trodde var gått tapt, som The Tramp and the Dog – eller varianter av filmer som ingen egentlig var klar over at eksisterte, som vår versjon av Something Good.
Nasjonalbiblioteket jobber fremdeles med å identifisere flere av filmene fra Leksvik.
(William Selig, 1898). Med Saint Suttle og Gertie Brown.
