mandag, 23 desember 2019 08:19

Nær nakne katter ruser seg på kattemynte når «Cats» finner veien til kinoene på ny

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Kattene i filmen samler seg for sitt årlige Jellicle Ball - og der ligger Taylor Swifts rollekarakter Bombalurina og drysser kattemynte over deltagerne, noe som får katter til å oppføre seg nærmest ruset. Det var faren hennes sin ide, har popstjernen røpet. Kattene i filmen samler seg for sitt årlige Jellicle Ball - og der ligger Taylor Swifts rollekarakter Bombalurina og drysser kattemynte over deltagerne, noe som får katter til å oppføre seg nærmest ruset. Det var faren hennes sin ide, har popstjernen røpet. Foto: Universal Pictures NTB kultur

Kattene i den nye «Cats»-filmatiseringen har vakt oppsikt – for sine avslørende pelser, som Taylor Swift røper at hun elsker.

– De er nesten nakne! Mer nakne i det jeg har sett av filmklippene enn de var på scenen, sier Norges fremste «Cats»-ekspert, Runar Borge , med et smil.

For da Andrew Lloyd Webber-musikalen hadde Skandinavia-premiere på Det Norske Teatret i 1985, var det Runar Borge som sto for regi og koreografi på kattesirkuset – spilt 202 ganger og sett av nesten 147.000 publikummere.

Kostymene i Oslo-oppsetningen, der blant andre Øivind Blunck, Brit Elisabeth Haagensli og Øystein Wiik spilte, fulgte samme mal som i London – med mye pels, rufs, glitter og leggvarmere dandert rundt på kattekostymene.

Disse kostymene var også å se første gang «Cats» ble kinofilm i 1998 med Lloyd Webber selv som produsent. I mellomtiden har datateknologien gjort det meste mulig – inklusive å kle skuespillerne i til dels nokså tynn og avslørende pels i etterkant.

Sosiale medier-storm

Det har ført til mer forhåndsomtale enn noen andre filmkostymer muligens har fått i filmhistorien: Etter at den første traileren ble sluppet i juli, kom det så mange kommentarer at filmskaperne gikk tilbake tegnebrettet og gjorde om på visse ting.

– På noen måter var reaksjonene til filmtraileren sinnssyke. Men jeg tror det var lekser å lære også, sa regissør Tom Hooper til Times.

I nye «Cats» spankulerer Taylor Swift rundt som den frempå og brystfagre Bombalurina, mens Idris Elba er skurkekatten Macavity, James Corden er smellfete Bustopher Jones og veteranene Judi Dench og Ian McKellen gestalter Old Deuteronomy og teaterkatten Gus.

Jennifer Hudson spiller den mobbede katten Grizabella, mens Jason Derulo har fått mye oppmerksomhet for rollen som Rum Tum Tugger – den sexy, rockestjerneaktige hannkatten. Derulo klaget nemlig over at filmfolkene har forminsket en viss kroppsdel i sluttversjonen av filmen.

– De CGI-fjernet p***** min, uttalte han i et radiointervju ifølge Rolling Stone.

Som sirkusforestilling

Taylor Swift, som er litt av en kattedame privat, sier derimot til Variety at kattekostymene «er noe av det kuleste» hun har sett. I intervjuet røpet hun at det var faren hennes som foreslo at kattene ruser seg på kattemynte på sitt Jellicle Ball.

«Cats», som har norsk kinopremiere 1. juledag, hadde verdenspremiere i USA mandag. De første reaksjonene i sosiale medier var blandet. Men som Twitter-brukeren Alan Henry skriver :

«Cats»-filmen er den underligste, mest fantasifulle, merkeligste, magiske og spektakulære cinematiske opplevelsen jeg noensinne har hatt. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde, men jeg vet det var verdt å oppleve».

Og det er nettopp dette Runar Borge understreker som det sentrale med hele «Cats»-musikalen: At det er en totalopplevelse – som å gå på sirkus, der du skal bergtas nummer for nummer.

Eliot britenes Prøysen

– Egentlig handler den ikke om noe, det er bare katt for katt som presenteres! Det er det som er det rare med «Cats», sier den norske musikalmesteren – og medgir at han er «forundret» over at det fortsatt er liv også i musikalen: En ny turnéoppsetning er på vei fra Storbritannia, samtidig som musikalen spilles i byer i hele verden.

Her i Norge mister vi et aspekt ved «Cats» som er langt mer kjent ikke minst for britene – der musikalen rullet og gikk i 21 år i Londons West End. Der kjenner alle kattediktene til T.S. Eliot, utgitt i 1939 som «Old Possum’s Book of Practical Cats».

– Der er han som Prøysen for oss, sier Runar Borge, som oversatte Elliot-diktene til riksmål til en 2009-oppsetning på Chat Noir.

– Akkurat som med Prøysen så kan man se mye alvor bak det tilsynelatende enkle og fengende. Jeg skal absolutt se filmen! sier Runar Borge, som likevel er redd for å bli skuffet, og forklarer:

– Det er mange som fristes til å ta sceneforestillinger til filmen, men svært få lykkes, fordi man ofte mister det intense ved scenerommet.

cats2