tirsdag, 20 mars 2018 00:01

Dette skjer når Stortinget skal votere over mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug

Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Dette skjer når Stortinget skal votere over mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug Foto: Frank Tverran

Tirsdag skal Stortinget stemme over et mistillitsforslag mot justisminister Sylvi Listhaug (Frp), en avstemning som kan ende med regjeringskrise. Slik vil avstemningen i Stortinget foregå:

  • Stortingsmøtet starter kl. 10
  • Mistillitsforslaget mot Listhaug, som Rødt har fremmet, behandles som første sak ut.
  • Debatten starter med at de parlamentariske lederne fra alle partiene får inntil ti minutters innledende innlegg. Så blir det tilsvarende for medlemmer av regjeringen, og deretter en fri debatt.
  • Det blir votering ved navneopprop umiddelbart etter at saken er behandlet.
  • Ifølge kilder i Høyre flere medier har snakket med, vil statsminister Erna Solberg fremme kabinettsspørsmål og gå av, dersom flertallet vedtar mistillit mot Listhaug.
  • Alle opposisjonspartiene, med unntak av KrF, har gjort det klart at de vil stemme for mistillit, også etter et eventuelt kabinettsspørsmål fra statsministeren.
  • KrFs landsstyre vedtok enstemmig mistillit til Listhaug mandag, men har ikke uttalt om partiet likevel kommer til å bøye av for et kabinettsspørsmål for å forhindre at regjeringen går av.
  • Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.
  • Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
  • I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
  • Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.
  • Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder, en rettslig plikt til å gå av.
  • I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.

(Kilde: Store norske leksikon)