Vi tar en sommerprat med forfatteren, Tove Taalesen.

Fortell om bakgrunnen din og hva som førte fram til utgivelsen av «Dronningen»
– Høsten 2006 så jeg en mystisk annonse fra Det kongelige hoff hvor de søkte etter en lakei med servitør- eller kokkebakgrunn. Jeg hadde statsvitenskap og markedsføring som utdannelse, men tenkte det ville være moro å komme på jobbintervju på selveste Det kongelige hoff, så jeg sendte en søknad. Etter tre intervjuer, sikkerhetssjekk og referanser ble jeg invitert til audiens hos H.M. Dronning Sonja.

Hvordan var dette møtet?
– Jeg husker jeg sto på utsiden i nyinnkjøpt kjole og så opp mot det store, majestetiske slottet. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle få møte selveste dronningen. Dronningen var varm og imøtekommende og fikk en nervøs drammenser til å glede seg over et spesielt møte. Jeg ble ansatt som den første kvinnelige lakeien ved Det kongelige hoff, og noen påstår jeg er den første kvinnen i verden som fikk jobb som lakei ved et kongelig hoff.

Hvorfor tenker du at vi bør lese denne boken?
– Jeg har skrevet en spennende og underholdende krim for sånne som meg; som elsker krim, er glad i de kongelige og litt nysgjerrig på hva som foregår bak de tykke slottsmurene. Boken, den første krimboken med plott fra et kongelig miljø, skrevet av en forfatter med innsikt, har en historie som foregår i nåtid i Oslo. Det er som Downton Abbey fra vår tid.

Blir det mer fra dette miljøet?
– Jeg er allerede i gang med bok nummer to, og «Dronningen» er den første boken i en serie med krimbøker fra et miljø de fleste av oss er nysgjerrig på. I boken møter leseren arkitekturen, interiøret og lysekronene. Vi kommer på innsiden av en gallamiddag leseren bare har sett bruddstykker av i mediene, og jeg åpner opp det lagdelte hierarkiet som et kongelig hoff er – og som fortsatt finnes i vår tid.

Har du hatt det moro mens du skrev, var det et overskuddsprosjekt eller har det kostet «blod og svette»?
– Jeg har drømt om å skrive bøker fra jeg var en ti år gammel jente. Men da jeg var tolv år ble faren min syk – og hele familien ble preget av det. I stedet for å utvikle skrivingen min ble det fokus på utdannelse og jobb for å tjene egne penger. Jeg har mistet begge mine foreldre som døde i ung alder. Mamma døde da jeg jobbet ved Det kongelige hoff. Det fikk meg til å innse at livet er kort og uforutsigbart.

– Jeg jobber også som reiseskribent, og da korona stengte ned verden åpnet det seg en gylden mulighet til å fullføre boken. Skrivingen har vært et overskuddsprosjekt, men selvsagt er det hardt arbeid.

Vil den observante leser gjenkjenne noen fra rojale kretser? Og hvor mye av det du beskriver er «ekte»?
– Jeg er stolt av min bakgrunn som lakei for kongen og dronningen. Som de fleste andre forfattere bruker jeg også min bakgrunn og erfaring når jeg skriver. Jeg er selvsagt preget av et miljø jeg har jobbet så lenge i, men jeg har skrevet en krimbok med fiktive karakterer. Leseren vil møte kongelige eiendommer de kjenner igjen, men jeg tatt meg mange kunstneriske friheter.

Hva tenker du ville vært det fineste noen kan si om boken din.
– At Norge har fått en ny krimdronning … Og at leseren ikke klarer å legge fra seg boken.

Når vi har lest den, hvilke følelser vil du vi skal sitte igjen med?
– Jeg håper den er så spennende og underholdende at leseren gleder seg til bok nummer to. Jeg håper også at leseren opplever å bli tatt med inn i et miljø ingen andre skriver fra, og at karakterene blir mennesker.

Hvordan ferierer du i år?
– Jeg har vært så heldig å reise verden rundt som reiseskribent, så sommeren tilbringer jeg hjemme. Siden jeg reiser så mye har jeg ikke egen hund, men i sommerhalvåret sjekker det stadig inn firbeinte sommergjester hos meg som jeg går tur med og gir «kongelig forpleining». Jeg skal også «hjem» til Drammen for å spise jordbær og softis på torget.

Hva leser du selv denne sommeren?
– Jeg skal lese mer av favorittforfatteren min James Patterson. Også har jeg startet på nytt igjen å lese Jo Nesbø, en forfatter jeg beundrer. Forleggeren min vil jeg skal lese Gustav Flaubert, så «Madame Bovary» ligger også på bordet og venter.