Vi skal ikke gå lenger enn til lederen i Ringerikes Blad hvor redaktør Blaker sier om den mer restriktive ordningen at den " i for stor grad legger et slør av konsensus (betyr "samtykke", red. anm.) over systemet som finansierer samfunnet vårt." Hva han mener med denne setningen, er vi usikre på. Men den delen av statsbudsjettet som utgjøres av diverse skatter er åpen for alle.
Videre hevder han at når det må logges inn slik at skattebetaleren kan se hvem som logger inn, gir det en mindre "faktisk" åpenhet. Da er det grunn til å lure på om det er forskjell på åpenhet og "faktisk åpenhet".
Hvis du har en rettighet som du av moralske grunner velger å avstå fra å benytte deg av, betyr ikke det at du har en "faktisk rettighet".
For oss andre betyr en åpen kikk på en annens skattetall at man har et behov for å se tallene, og ikke en utidig fråtsing i naboenes skattetall. Og dette har det vært full mulighet til uten å gi avisene flere klikk for at de skal kunne selge dyrere og flere annonser.
Vi er fristet over evne til å gjengi ennå litt mer fra Blakers svada:
"Da skatteforliket mellom seks partier ble inngått i fjor, skapte det nødvendig forutsigbarhet. Faren er likevel at dette skaper en konsensus rundt skattesystemet som kan fjerne den sunne og løpende kritiske tilnærmingen til dette."
Og helt til slutt: Hvem i alle dager gidder å gå inn på Skatteetaten for å se hvem som har sett på ligningstallene sine?