Fredag den 13. har i mange kulturer fått et rykte som en dag preget av ulykke og uhell. Denne datoen fremstår som særlig skummel, med en blanding av overtro, historie og kulturelle tradisjoner som har gitt næring til forestillingen om dens uhellssvangre natur. Men hvor kommer egentlig denne overtroen fra, og hvorfor har akkurat denne datoen blitt sett på som en ulykkesdag? La oss utforske både den historiske opprinnelsen og noen eksempler på hendelser som har styrket denne troen.

Kommunale kontorer og landskap er offentlige steder og bør ikke innredes som private sfærer. Det vedtok Lyngdal kommune forrige torsdag.

Det generelle bålforbudet i Norge oppheves mandag 16. september. – Nyt høsten og husk bålvett, oppfordrer Norsk Friluftsliv.

Om bord på et kinesisk tog i 350 km/t, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at han ikke har tro på det samme i Norge.

Gjennom livet og en lang prestetjeneste har jeg flere ganger stått nært innpå selvmord. Smerten, ensomheten og spørsmålene i etterkant berører sterkt. Som samfunn og kirke har vi fremdeles en jobb å gjøre med å fjerne stigmaet både rundt det å være i krise og det å være pårørende. Nullvisjonen for selvmord bør stå langt fremme i bevisstheten vår, både som enkeltpersoner, men også i strategier og handlingsplaner. Vi har ingen å miste.