– Den kunstige intelligensen har blitt generativ, det vil si at teknologien kan skape noe nytt. Den forstår naturlig språk og kan kommunisere på en helt ny måte, sier Ellen Strålberg, senior prosjektleder i Teknologirådet.
Det fører til at helt andre områder av arbeidslivet kan bli påvirket enn det man er vant til fra teknologisk utvikling ellers.
– Tidligere gjaldt endringene som oftest automatisering av rutineoppgaver, eller hvordan man løste helt konkrete arbeidsoppgaver, forklarer Strålberg.
Det innebar at såkalt kreative yrker var skjermet. Nå er det annerledes. Kunnskapsarbeid og kreative yrker vil bli påvirket av den generative, kunstige intelligensen (KI). Også yrker med klare administrative funksjoner vil bli preget.
Vi har bedt Strålberg gå igjennom hvilke yrker som er mest utsatt for KI-påvirkning, og som eventuelt forsvinner helt eller delvis.
Ansettelser på hold
– Et eksempel er advokatsekretærer. Flere advokatfirmaer har allerede begynt å teste ut KI, som kan ta over tidkrevende oppgaver og oversette til klarspråk. Her kan man se for seg at det er personell som kan bli overflødig, sier Strålberg.
HR-stillinger er også utsatt. Teknologibedriften IBM har allerede satt ansettelser av HR-personale på hold, fordi disse funksjonene kan erstattes av KI.
Også i finanssektoren kan mange funksjoner lett erstattes av KI.
– Her kan KI raskt oppsummere store rapporter, lage fine visualiseringer av komplekst tallmateriale, analysere markedstrender, gi beslutningsstøtte basert på enorme mengder data, ha dialog med interessenter pluss gjøre en rekke andre ting.
Mistet halve markedsverdien
Strålberg understreker at alle kunnskapsyrker vil bli påvirket. Et konkret eksempel ser man hos Chegg, et amerikansk selskap som driver med leksehjelp .
– De mistet halve markedsverdien over natta da siste generasjon ChatGPT kom og halve kundemassen tok samtaleroboten i bruk i stedet for å betale for hjelp fra Chegg, sier Strålberg.
I norsk skole brukes KI av både elever og lærere .
– Lærere, særlig de med høyere alderstrinn, har møtt konsekvensene tidlig, både mulighetene og utfordringene, sier Strålberg.
Hun mener KI kan fungere bra som avlastning, for eksempel for å planlegge en time eller lage spesialopplegg til enkeltelever.
– Men vi må ta stilling til hvordan vi skal utnytte teknologien. I noen land kan det tenkes at man vil erstatte læreren. Det vil ikke skje i Norge, vi vil ha kvaliteten som ligger i menneskelig kontakt. Men KI kan være en hjelp all den tid vi har lærermangel.
Usikker fremtid
Den nye generasjonen ChatGPT gjør også fremtiden til oversettere og tolker mer usikker.
– Generative KI-verktøy er gode på språk og lærer seg kjapt nye språk. Og gjør jobben svært fort, påpeker Strålberg.
Verktøyene kan også erstatte skribenter av ulike slag. Strålberg viser til at KI allerede har gjort sitt inntog gjennom kampreferater fra for eksempel idrettsarrangementer, og at flere aviser bruker KI til å lage korte oppsummeringer av artikler.
– Samtidig viser undersøkelser at hjelpemidlene per i dag ikke er bedre enn en gjennomsnittlig skribent. På dette feltet klarer de ikke å være kreative nok, å skape noe nytt. Men de kan benyttes til å lage overskrifter og sakssammendrag, og være en tilleggsstøtte.
KI lager forsiden
Den danske ukeavisen Mandag Morgen har i ett år testet ut å la KI lage avisens forside. De mater teknologien med ord som beskriver det som ønskes illustrert, og noen sekunder senere har de resultatet.
– Her har de utviklet en ny rolle: Illustratøren er borte, erstattet med en som lager «promptene», altså informasjonen som KI må ha for å lage illustrasjonen.
Strålberg sier dette er noe som ville vært utenkelig for kort tid siden, og som viser at teknologien er i stand til å være kreativ.
Strålberg tror skuespillere , og ikke minst statister , vil merke konsekvensene av denne teknisk baserte kreativiteten.
– Skuespillerstreiken i Hollywood viser at dette er en høyst aktuell problemstilling. Det er lett å tenke seg at man erstatter alle statistene med syntetisk skapte bilder.
Forbedret kundeservice
Strålberg mener KI også vil ha stor påvirkning når det gjelder programmering . Undersøkelser viser at KI øker effektiviteten, samtidig som programmereren slipper å gjøre de kjedelige delene av jobben selv.
I kjølvannet av mer effektiv programmering kan kunde- og publikumsopplevelser bli forbedret.
– KI kan ta alle tjenester med publikumsservice og interaktivitet til et nytt nivå når det gjelder kundeservice, sier Strålberg, som her ser et effektiviseringspotensial for blant annet offentlig forvaltning.
Overlever KI
Noen yrker går inntil videre klar av KI-utviklingen. Strålberg mener dette blant annet gjelder brannfolk, rørleggere, bygningsarbeidere og barnehageansatte.
– Yrker som krever fysisk arbeidskraft, blir per i dag ikke erstattet av kunstig intelligens. Heller ikke yrker som har mye av virket utendørs, vil bli direkte berørt, oppsummerer prosjektlederen i Teknologirådet.
