– Mye tyder på at de negative konsekvensene av stengte skoler under pandemien ikke er jevnt fordelt og spesielt har rammet noen allerede sårbare grupper barn og unge, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i sin oppsummering av koronapandemien.
Så langt ser det ikke ut til å ha vært alvorlig forverring av psykisk helse i befolkningen, men pandemien kan ha rammet enkelte grupper hardere.
– Det gjelder blant annet de som allerede har psykiske lidelser, de som har opplevd å miste jobben, unge, aleneboende og studenter.
6 prosent smittet
Også selve smitten rammet skjevt.
– Oslo og Viken har stått for 61 prosent av alle meldte tilfeller så langt og hatt en betydelig tiltaksbyrde sammenlignet med resten av landet, skriver FHI.
Hittil har rundt 332.000 nordmenn, eller 6 prosent av befolkningen, blitt smittet med koronaviruset, anslås det. Utenlandsfødte sto for rundt 40 prosent av alle sykehusinnleggelser fra mars 2020 til februar 2021.
Positive konsekvenser
Pandemien har også hatt noen positive konsekvenser som kan ha effekt på folkehelsen på sikt, ifølge FHI.
De viser til nedgang i influensasykdom, at færre oppsøkte akutthjelp for hjerte- og karsykdommer, og at det i begynnelsen av året ble født flere barn enn i tilsvarende periode i 2020.
Ifølge rapporten er det for tidlig å slå fast hvor store helsekonsekvensene av covid-19-pandemien vil bli på sikt.
Bedre rustet for framtiden
Direktør Camilla Stoltenberg i FHI mener Norge nå er bedre rustet for senere pandemier og andre helsekriser enn før koronaviruset traff oss.
– En av de viktigste lærdommene etter pandemien, som er viktig for håndteringen av fremtidige utbrudd, er å kartlegge årsakene til hvorfor pandemien slo ulikt ut i befolkningen, sier hun.