IDENTITET: Tora Klippen har bodd med familien i Fjellveien i Sandnes hele livet. Adressen er blitt en del av henne, men ikke noe hun ville savnet så mye om hun måtte bytte. Foto: Carina Johansen / NTB

 Når man bor et sted, kanskje hele livet i samme vei, smelter det umerkelig sammen med identiteten.

– Det er dette som er min adresse. Det er en del av meg. Det går på autopilot når skjemaer fylles ut. Og det er like naturlig å si «Fjellveien 10» som å si navn, mobilnummer og fødselsdato, sier Tora.

Hun er langt fra den eneste som bor i en variant av Fjellveien. Ifølge Kartverket er det 147 veier som heter Fjellveien eller Fjellvegen i Norge, noe som gjør det til Norges vanligste veinavn, foran andre utbredte navn som Industriveien/Industrivegen og Skoleveien/Skolevegen.

Før var det faktisk enda flere av Fjellveien/Fjellvegen.

Store endringer

Det viktigste med en adresse er at den ikke forveksles med en annen. Da vil en brannbil, politi eller ambulanse risikere å rykke ut til feil gate når det står om liv og død.

Regelen er enkel: Hvert veinavn kan brukes utallige steder på landsbasis, men ikke mer enn én gang per kommune.

Med kommunereformen, som var ferdig gjennomført 1. januar 2020, gikk Norge fra 428 til 356 kommuner. I de sammenslåtte kommunene – 109 kommuner som ble til 43 – ble det mange veinavnendringer.

I Indre Østfold hadde de den største jobben. Askim, Trøgstad, Hobøl, Spydeberg og Eidsberg skulle bli ett. Veinavn gikk igjen to, tre og opptil fire steder.

– Indre Østfold hadde 83 veinavn som fantes mer enn ett sted. I dag er det bare ett navn igjen som må endres, fordi Løkenveien har to forekomster, sier fagansvarlig for adresse Inger Margrethe Kristiansen i Kartverket.

Også kommunene Drammen og Asker, som hver inkluderer tre tidligere kommuner, måtte endre mange likelydende navn. 79 navn gikk igjen mer enn ett sted i Drammen, og 72 i Asker. Der har ingen lik veiadresse nå.

Fjellveien i Sandnes kan bli vurdert endret, om kommunene på Nord-Jæren en gang i framtiden slår seg sammen til én, slik noen politikere har tatt til orde for.

– Jeg hadde nok ikke tatt det så tungt om vi måtte bytte. Men jeg hadde lurt på hvorfor vi var de som måtte bytte, mens noen andre fikk beholde veinavnet, sier Tora.

Makta rår

Kristiansen forklarer at kommuner som slår seg sammen, tar avgjørelsene i fellesskap.

– Konsekvenser veier tungt. Er det to Fjellveien, så ser man ofte på hvor det er flest bostedsadresser, altså hvor mange som blir berørt, sier hun.

Hun og kollega Karsten Lien sier det gikk imponerende bra med den enorme jobben kommunereformen medførte. Få klager, tross mange skilt å bytte, mange nye navn på høring og mange meninger.

– En klassisk diskusjon som dukket opp noen steder, var «hvem skal få lov til å beholde Storgata?". Det å ha Storgata, ofte en kjær sentrumsgate, er en attraksjon i seg selv, sier Lien, og sier at diskusjonene kunne bli ganske intense, selv om alle forsøkte å være objektive.

– Til sist er det flertallet som bestemmer, og makta som rår, sier han.

Når det kommer til litt mer odde navn, er det også noen flere regler. Et navn skal først og fremst bygge på lokale stedsnavn og tradisjonelt ordtilfang. Samtidig skal det ikke virke støtende eller komisk. Her kan det bli interessekonflikt.

Idioten park

I 2020 vedtok bydel St. Hanshaugen i Oslo offisielle navn på seks steder. Et av dem var Idioten park, med trykk på første stavelse. Den lille grønne lungen hadde hatt det navnet på folkemunne i over hundre år, beliggende ved «Anstalt for åndelig abnorme børn», senere «Institut for aandssvage Gutter». Barna som hørte til der, ble kalt for idioter. Idioten park skal ha vært i bruk skriftlig siden 1929.

Idioten trumfet forslag om å kalle parken opp etter enten skolens grunnlegger eller den avdøde radiomannen Knut Borge, som bodde i nærheten.

– Det var ikke mange som reagerte på at det kunne være støtende, og under høringen var det ingen motreaksjoner. Navnet var innarbeidet og stedegent, forklarer spesialkonsulent for miljø og byutvikling og parkforvalter i bydelen, Elin Løvseth.

I etterkant, da skiltet var satt opp, kom det reaksjoner til bydelsutvalgets arbeidsutvalg. Det var foreldre med barn på en spesialskole som reagerte. Men det ble ikke gjort noe mer.

Waitz måtte vente

En annen regel er at det bør gå minst fem til ti år fra en person er død til man kaller opp adresser etter dem. Løperdronningen Grete Waitz gikk bort i april 2011. Det var ingen tvil om at hun fortjente hyllest, men initiativtakerne som ønsket at en plass i Oslo skulle få hennes navn, møtte motstand.

– Det var for kort tid etter at hun døde, og forslaget var litt omstridt. Så det ble først stoppet, deretter ble det vedtatt å vente, sier Løvseth.

Sommeren 2016 ble det klart at plassen foran maratonporten på Bislett skulle hete Grete Waitz' plass, og at bronsestatuen Nils Aas hadde laget av henne i 1984, skulle flyttes dit.

Solskinnsvik eller Rumpeås

Språkrådet påpeker at private utbyggere gjerne bruker prangende navn på prosjekter – som Finstad Hageby og Oppenåsen Panorama. Rådet anbefaler at man holder seg til tradisjonelle stedsnavn når nye adresser blir til.

Kristiansen og Lien i Kartverket sier det nå er få slike prangende navn på listene deres, så det er mulig trenden er i ferd med å avta.

Lien trekker fram et typisk eksempel på dårlig navnebruk – et utbyggingsprosjektet som ville kalle seg «Portør brygge», enda det lå et ganske godt stykke unna Portør.

– Da sa kommunen rett og slett nei, fordi det ville være å misbruke Portør-navnet. Det ville jo være misvisende, prosjektet lå ikke der. Navn kan være pene og fine, men de skal brukes der de hører hjemme, sier Lien.

Tvilsomme begreper

En del av Norges over én million stedsnavn er det Lien kaller «litt tvilsomme begreper», men så innarbeidet i språket at de får passere.

– I Oslofjorden har vi Møkkalassene, og andre steder har du visse deler av kroppen som unektelig er veldig populære. Sjøfolk og fiskere har hatt et reelt behov for å beskrive steder, og da fant de noe som lignet når de skulle navngi, sier Lien.

Dermed ligger det mange steder langs kysten oppkalt etter genitalier og bakdeler, som Kjerringskrevet, Pikkeskallen og Rompa. Typiske opplevelser på et sted kan også skape navn som blir sittende, Faenshølet ved Færder er et eksempel. 17 steder bærer for øvrig navnet Helvete, mens kun 12 heter Paradis i Norge.

Norges vanligste veinavn

• I Norge er det 10.921 gate- og veinavn som er brukt mer enn én gang. Det vanligste er Utsikten, som det finnes 84 stykker av, men når vi slår sammen navn som kan forveksles, fordi de høres like ut, er det flere navn som slår Utsikten.
• Fjellveien/Fjellvegen: 147
• Industriveien/Industrivegen: 123
• Skoleveien/Skolevegen: 121
• Kirkeveien/Kyrkjevegen: 116
• Åsveien/Åsvegen: 113
• Strandveien/Strandvegen: 111
• Parkveien/Parkvegen: 106

Noen av Norges mer spesielle navn

• Bedringens vei, Kristiansund med flere
• Den halve ræva, Ringerike
• Setersetersetra, Heim
• Kjerringskrevet, Kragerø med flere
• Pikkeskallen, Askøy
• Skrukkefylla, Sør-Aurdal
• Dusterud, Tinn med flere
• Motbakken, Frogn
• Skremmaveien, Ski
• Likvegen, Ulvik
• Tjukkebygdvegen, Voss
• Pissvasshøgdavegen, Porsanger
• Røvsholen, Vold
• Barhølet, Røros
• Utforbakken, Eidsvoll
• Driterbakken, Vestre Toten med flere
• Fisebukta, Larvik
• Rompa, Hasvik med flere
• Mikrobølgen, Oslo
• Problemveien, Oslo
• Buseneset, Stavanger
• Kåterudveien, Enebakk
• Spermbanken, Nesodden
• Navnløs, Sunnfjord med flere