Kort tid etter meldingen om at landingen var vellykket, kom de første bildene fra Mars-overflaten. De viste en slette med sand og steiner, og siden kameraet fortsatt hadde et beskyttende deksel på, var de ganske tåkete.
Nedbremsingen i Mars-atmosfæren og landingen på planeten ble regnet som den mest kritiske fasen av en svært krevende ferd.
Landingsområdet som er valgt, Jezero-krateret, var også svært utfordrende, med mange hindringer og ulendt terreng. Det er imidlertid her forskerne skal lete etter tegn til eldgammelt liv. I en periode for mellom tre og fire milliarder år siden var det en innsjø her, på samme tid som livet oppsto på jorda.
Stor spenning
Nedstigningen og landingen tok i alt rundt 7 minutter – etter en ferd fra jorda som har vart 7 måneder. Hele prosessen skjedde uten inngripen fra jorda, fartøyets egne systemer hadde kontrollen hele veien.
Stor spenning var knyttet til landingen, til tross for at et lignende landingssystem ble brukt i august 2012, da Nasas forrige Mars-robot, roveren Curiosity, kom fram til den røde planeten. Perseverance er imidlertid både større og mer avansert.
Noen minutter før fartøyet nådde den tynne Mars-atmosfæren, ble landingsfartøyet skilt fra trinnet som inneholder drivstofftanker, radioutstyr og solcellepaneler til bruk under den lange reisen fra jorda.
Landingsfartøyet gikk inn i atomsfæren med en hastighet på omkring 20.000 kilometer i timen. Under den voldsomme nedbremsingen steg temperaturen i varmeskjoldet til rundt 1.300 grader.
Da hastigheten var nede i rundt 1.600 kilometer i timen, ble en fallskjerm utløst. Den bremset imidlertid ikke nok til å ta roboten helt ned – enda et avansert system måtte tas i bruk til det.
Norsk innslag
Rundt 20 sekunder etter at fallskjermen ble utløst, ble varmeskjoldet koblet av, og selve lasten, Mars-roboten Perseverance, var i friluft for første gang. En rakettdrevet plattform brakte roboten det siste stykket ned på overflaten. Fra en høyde på omkring 20 meter ble den heist ned i vaier.
Først 11 minutter etter at landingen faktisk hadde skjedd, kom signalene om at alt hadde gått bra.
Det norske innslaget i prosjektet er stort. Perseverance har den norskutviklede georadaren Rimfax om bord. Den har også et fjernstyrt helikopter som skal betjenes av nordmannen Håvard Fjær Grip, som jobber hos Nasa.
