PRØVEROM: Det virtuelle prøverommet er på vei, for den som er usikker på fasong og størrelse. Her fra en ordinær netthandel fra portalen brands4friends. FOTO: Robert Schlesinger / picture alliance / reality

IKEA har gått i tenkeboksen. Det er ikke lenger gitt at en biltur til et jorde utenfor byen er en ettertraktet familiesyssel lørdag formiddag. Planer om å bygge varehus i Vestfold, Akershus, Ålesund og Tromsø er satt på vent, og netthandelen får mye av skylden.

VAREHUS: IKEA Sørlandet ligger utenfor Kristiansand, og utenfor byens kommende bomstasjoner. Nå vurderer møbelkjeden om dette er måten å bruke plassen på i fremtiden og har satt flere prosjekter på vent. FOTO: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Leif Bache-Mathiesen, direktør for handel i NHO, er ikke i tvil om at netthandelen vil få betydning for plassbruken i tiden fremover.

– Nye generasjoner handler på nett. Behovet de har for å prøve ut og fysisk ta på en vare, møtes med mindre showroom og pop up-butikker i byer og tettsteder. Selv bilene er på full fart inn i mindre butikker i sentrum av byene nedover i Europa, forteller han.

Usentrale lagre

Handelen blir etter alle spådommer mindre plasskrevende i fremtiden. Det går fram av rapporten ''Fremsyn 2050 – trender innen samferdsel mot 2050''' som ble levert Samferdselsdepartementet tidligere i år. Rapporten beskriver også fremtiden som tøff for butikker utenfor urbane områder, og levner lite håp for dem som ønsker seg større varelagre på sentrale steder.

– Bak ligger en kraftig urbanisering, sier Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret, som bidro til rapporten. – Folk flytter inn mot byene og søker mot et fellesskap, selv om det finnes tekniske løsninger for å jobbe hjemme. Kjøpesentrene utenfor byen er ikke interessante lenger, og mange vil gå dukken. Det ser vi i USA.

Dyre blomster

FREDAGSBLOMSTEN: Folk nøler med å kjøpe blomster til seg selv på nettet, melder Mester Grønn. Kjeden tror senterbutikkene lever en stund til. FOTO: Mester Grønn

Hos blomsterkjeden Mester Grønn ruster markedsdirektør Hege Hildeng seg sakte, men sikkert mot en ny tid. Det er mange ubesvarte spørsmål.

– Vi må spørre oss hvor kunden vil gå om de slutter å gå på kjøpesentrene. Kanskje trenger vi andre typer butikker, eller mindre butikker. Så langt har vi etablert flere butikker i byene og ved knutepunktene, som for eksempel Oslo Sentralstasjon, som går veldig bra. En av utfordringene blir å få de som handler blomster til seg selv, til å gjøre det på nett uten å måtte betale for mye for frakt. Det er komplisert å frakte blomster, og kostnadene utfordres ytterligere i et langstrakt land som Norge, sier Hildeng.

Foreløpig oppgir Mester Grønn at de lykkes godt i kjøpesentrene, og kjeden har nettopp åpnet butikk i et nytt senter i Bærum.

– Det brenner jo ikke under beina våre, men vi vet at mønsteret kommer til å endre seg. Det forbereder vi oss til, sier markedsdirektøren.

Spørsmålet er hvor travelt de ulike bransjene får det med å flytte seg rundt.

Gammeldags

Organisasjonen Virke regner med at den norske netthandelen økte med 13,5 prosent i fjor og vil vokse med nye 12 prosent i år. Rundt 90 prosent av handelen foregår likevel i butikk i dag.

– Behovet for å komme inn i en butikk vil aldri bli borte, tror Leif Bache-Mathiesen i NHO. – Men butikkene vil endre seg og må i større grad satse på opplevelser og underholdning, som for eksempel matkurs, for å overleve.

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret tror vi må slutte å bruke så mye plass på butikker uansett – uavhengig av hvordan netthandelen utvikler seg.

– Vi har hengt fast i en gammel tanke om at ethvert bygg skal ha en butikk i underetasjen. Handelen har generelt sett hatt en stor overetablering, og driftsmarginene er mye lavere enn for ti år siden. Det er ikke bare netthandelen sin skyld at IKEA blir usikker på lønnsomheten i nye prosjekter, sier Øye.

Informasjon

Mye gjenstår også før netthandelen oppleves som god nok – og enkel nok. Professor Peder Inge Furseth ved Institutt for kommunikasjon og kultur på Handelshøyskolen BI mener logistikken er en av hovedutfordringene for nettbutikkene. Treffsikkerheten i leveringen til kundene er en annen.

– Man må vite når man får varen, og ikke måtte hente den fra et sted som ligger for langt unna. Nettbutikker som selger møbler med anslått leveringstid mellom klokken 16 og 22, irriterer bare. Informasjonen rundt det man kjøper, må også være mer overbevisende, sier Furseth.

– Folk går i en butikk, skaffer seg informasjon gjennom en ansatt, går hjem igjen og handler på nett. Da er det noe galt med den informasjonen som er lagt ut på nettet.

Prøve sko

Ny teknologi vil hjelpe folk å komme nærmere produktene der de ikke kan ta og føle på dem. Noe er allerede på vei, sier Furseth.
– IKEA er for eksempel langt fremme. Ved hjelp av kamera og mobil kan man projisere en stol inn i sin egen stue. Andre jobber med løsninger for å få en bedre opplevelse av størrelsen på sko og klær.

Uansett tror Furseth de fysiske butikkene går en mager tid i møte. Hovedårsaken mener han er den massive konkurransen fra utenlandsk netthandel, organisert på noen få store plattformer.

– Flere av butikklokalene vil brukes til boliger i fremtiden. På mindre steder tror jeg dessverre det blir mer og mer vanskelig å drive varehandel. Det er ikke godt å si hvordan butikkutvalget i mindre byer som Florø og Førde vil se ut i årene fremover, sier han.