Ordboka – kalt NAOB – bygger på Norsk Riksmålsordbok, som kom ut med fire bind i perioden 1937–57, med to nye bind i 1995. Språket i denne boka er imidlertid bokmål, innenfor godkjent norsk rettskrivning. Her finner man blant mye annet stavemåte, bøyning, ordforklaring, uttale – og ikke minst en gullgruve av eksempler fra norsk litteratur.
Blant de 6.000 kildene finner vi gratisavisen Natt og Dag, som viser bruken av ordet «acid»: «en inder som liksom «fant opp» aciden». Ibsen-sitater illustrerer tusenvis av ord, for eksempel blåbærtue, elskovssukk og julehemmelighet. Den aller første forfatteren som er representert, er Conrad Schwach, født i 1793, og Bibelen er selvsagt til stede i rikt monn.
Karl-Ove Knausgård og Vigdis Hjorth er blant de mer moderne litterære kildene, men også tegneserien Pondus og blader som KK og Min Mote. Suksess-serien «Skam» brukes flittig som viktig eksempel på ungdomsspråk med naturlig plass i ordboka. Hele 90 ord knyttes til serien – blant dem «chille», «adde», «pæse», «fucka», «hooke» og «gaydar».
Verbale tidsvitner
I 2014 inviterte forfatter Helene Uri NRKs nitimelyttere til å sende inn nyord. Responsen var enorm.
– Vi måtte diskutere kriteriene for hvilke ord som skulle med. De måtte ha en viss utbredelse, en mulighet for å overleve, eller de måtte være et viktig verbalt tidsvitne – som for eksempel «rosetog», sier språkviteren til NTB.
Humor preget mange forslag, og folks dagligliv. «Villsnø» ble tatt inn i varmen – som et motstykke til kunstsnø. Nye familiekonstellasjoner førte med seg «medmor» og «bonusbarn». «Julekjøpst» som alternativ til hjemmelaget julebakst kom ikke med. Til det var bruken for liten, forteller Uri, som også er styremedlem i NAOB.
Kampanjen skaffet 2.051 nyord til NAOB, og Uri håper folk fortsetter å komme med nyord.
– Det er jo meningen at ordboka skal være levende og i kontinuerlig utvikling, sier hun, men understreker at det da trengs midler til å satse videre.
Det er Kulturdepartementet som har finansiert prosjektet så langt – med 80 millioner kroner – godt hjulpet av private aktører, som har bidratt med 20. Ifølge prosjektleder Petter Henriksen, tidligere hovedredaktør for Store norske leksikon, er finansieringen videre foreløpig usikker.
Fyord skal med
Ordboka har som mål å favne hele språket. Altså skal tabuord og omdiskuterte uttrykk også med, understreker Henriksen overfor NTB.
– Det heter seg at det skal ikke stå «neger» lenger i ordbøker, men det skal det i høyeste grad! Det skal være oppslagsord, og så skal det være tydelige markører som forteller at det oppfattes nedsettende, at det er foreldet og den typen ting, sier Henriksen.
– Ikke minst for dem som ikke er fortrolig med norsk, er det viktig at disse ordene er med, og at det fortelles når de ikke brukes og hvorfor de ikke brukes, sier han.
Det samme gjelder fremmedord og gamle ord, som det fins tusenvis av i samlingen.
Engelsk er lov
NAOB er en såkalt deskriptiv ordbok når det gjelder utvalg av ord. Den beskriver språket slik det brukes. Altså er også ord og uttrykk fra engelsk med, hvis de brukes som en naturlig del av norsk. Det gjelder for eksempel faguttrykk som «controller», «supplyskip» og «case». Det blir opp til hver enkelt om man vil bruke de engelske termene, eller om man vil bruke norske avløserord, som ofte er oppgitt.
– Vi tar overhodet ikke stilling til om vi liker ordet, eller om det burde bli avløst av et norsk ord. Er det i bruk i norskspråklige sammenhenger ofte nok, og uten at man setter anførselstegn rundt hver gang, så er det med, sier Petter Henriksen.
Fra 21. desember kan du selv slå opp og utforske ordboka på NAOBs nettside. Juleferien kan komme godt med. Du kan søke i fritekst, og den ene artikkelen leder raskt til den neste, og den neste, og den neste. Redaksjonen vil gjerne ha tilbakemeldinger.