Arbeidstittel ”Grossraum – tvangsarbeid i Norge 1940-45”
Utstillingen åpner i sin helhet høsten 2016. Museet fortsetter å gå eksperimentelle veier og holder en dialogbasert forhåndsvisning av første del av utstillingen allerede 12. mai.
– Nest etter deportasjonen av de norske jødene er det skjebnen til de utenlandske tvangsarbeiderne og krigsfangene som skaper den tydeligste forbindelsen mellom Norge og Nazi-regimets utryddelsespolitikk, sier forsker og førstekonservator Ketil Gjølme Andersen.
Et økonomisk system basert på tvang
Selv om Norge, i forhold til folketall, fikk de største kontingentene av tvangsarbeidere i det okkuperte Europa, har tvangsarbeid vært bemerkelsesverdig fraværende i norsk akademisk og offentlig debatt frem til i dag. "Grossraum" har som målsetning å bidra til forståelsen av hvordan Norge under krigen ble del av et økonomisk system basert på tvangsmobilisering av om lag 20 millioner mennesker fra hele det okkuperte Europa og Sovjetunionen. Utstillingen vil løfte frem opplevelsene og erfaringene til tvangsarbeiderne og krigsfangene som arbeidet for Organisasjon Todt (OT) i Norge.
Teknikk, megastrukturer og slavearbeid
Er det mulig å stille ut et byggverk som strekker seg over flere hundre kilometer? Museets ambisjon er å gjøre målestokken og dimensjonen i OTs prosjekter til utgangspunkt for å forstå det nasjonalsosialistiske tenkesettet. Hitler-regimets megastrukturer hadde mange funksjoner – én var å gjøre enkeltmenneskene små.
Utstillingen skal si noe om hvordan teknikk og arkitektur ble mobilisert for å gjennomføre Nazi-Tysklands geografiske ekspansjon og for å bygge infrastruktur for et imperium som var ment å vare i tusen år. Megastrukturer som Autobahnen, Atlanterhavsvollen eller Grosse Halle i Berlin var basert på avansert ingeniørkunst. Byggverkene forutsatte en storstilt innsats av ressurser, mest dramatisk i form av menneskelig arbeidskraft. Blant regimets millioner av tvangsarbeidere var også de om lag 140 000 personer som ble sendt til Norge for å bidra i realiseringen av tyske byggeprosjekter.
Organisasjon Todt og de store byggeprosjektene
Ved siden av Wehrmacht, var OT hovedaktøren for innsats av tvangsarbeid i Norge. På det meste var halvparten av organisasjonens nærmere 90 000 "ansatte" tvangsarbeidere av ulike kategorier – de fleste sovjetiske krigsfanger. OT var oppkalt etter ingeniøren Fritz Todt og plasserte seg selv i en stolt, tysk tradisjon av teknikk og ingeniørvitenskap. OT hyllet den teknologiske rasjonaliteten, men behandlet sine arbeidere med utgangspunkt i en undertrykkende, irrasjonell ideologi.I Norge var OT ansvarlig for mange store byggeprosjekter; jernbaner, veier, flyplasser, kraftstasjoner og festningsverk. Noen av disse prosjektene, som den norske delen av den såkalte Atlanterhavsvollen, kan bare forstås i sin transnasjonale sammenheng. Den var del av et mer eller mindre sammenhengende byggeverk som strakte seg fra Biscaya i sør til Kirkenes i nord.
Private selskaper og tvangsarbeid
Utstillingen vil synliggjøre den rollen private selskaper hadde i forbindelse med tvangsarbeidere og krigsfanger. Private byggefirmaer, både norske og tyske, var krumtappen i OT-systemet. Firmaene utførte selve arbeidet, mens OT framskaffet nødvendige ressurser, blant annet fanger. Selv om Wehrmacht og SS var formelt ansvarlig for fangene, ble deler ansvaret i praksis delegert til OT og deres samarbeidspartnere. Gjennom det daglige tilsynet med arbeidet, kom representanter for de private selskapene – vanlig sivile personer – til å få innflytelse over forhold som påvirket fangenes livsbetingelser.
Polarjernbanen
Et av prosjektene, som er representert i utstillingen, er den såkalte Polarjernbanen. Prosjektet, som ble gjennomført med hjelp fra private byggefirmaer, førte til store tap av menneskeliv. Det ble aldri sluttført. Polarjernbanen kan ikke forstås uttømmende ut fra rene økonomiske eller militærstrategiske forhold. Begrunnelsen var imperial; Hitler ville trekke en "germansk linje" fra Berlin til Polhavet. En skinne fra Polarjernbanen – med Krupplogoen inngravert – er et ikonisk objekt som stilles ut. Skinnen henger over et kart som viser fangeleirene som ble bygget langs jernbanelinjen.
Norsk granitt til Germania
En annen gjenstand i utstillingen er et granittelement, som var ment å skulle dekorere fasaden til den gigantiske triumfbuen, som Hitler planla i sin nye hovedstad Germania. Elementet, som er nøyaktig tilhogget, stammer fra et steinbrudd utenfor Fredrikstad og ble laget på direkte oppdrag av Albert Speer.
Tvangsarbeidernes liv i Norge
Gjennom ulike typer objekter – dokumenter, brev, bilder, personlige eiendeler – vil utstillingen prøve å komme nær de enkelte tvangsarbeiderne og deres liv i Norge. Museet er i gang med å intervjue en rekke overlevende arbeidere. Deres vitnesbyrd beskriver i første rekke hva som skjedde under krigen, men berører også deres erfaringer i årene etterpå. På denne måten gir intervjuene et bidrag til utforskningen av hvorfor tvangsarbeid aldri har fått noe sterkt fotfeste i våre kollektive fortellinger om andre verdenskrig.
