Tidligere måtte en fremmed stat kontrollere radio- og TV-stasjoner eller spre løpesedler for å nå befolkningen i et annet land. I dag kan den samme staten sitte tusenvis av kilometer unna og kommunisere direkte med bestemte velgergrupper.

Sosiale medier gjør det mulig å skjule hvem som står bak budskapet, tilpasse innholdet til forskjellige målgrupper og få relativt små kampanjer til å se ut som spontane folkebevegelser.

Målet trenger ikke alltid være å overbevise velgerne om å stemme på en bestemt kandidat. Det kan være like effektivt å skape mistillit, forsterke konflikter, gjøre velgerne usikre eller få enkelte grupper til å bli hjemme på valgdagen.

Falske velgere med ekte meninger

En vanlig metode er å opprette profiler som utgir seg for å være innbyggere i landet som skal påvirkes. Profilene kan få lokale navn, bilder, bosteder og en lang historikk med tilsynelatende uskyldige innlegg.

De falske brukerne deltar deretter i politiske diskusjoner, etablerer grupper og publiserer innhold om saker som allerede skaper sterke reaksjoner. Det kan handle om innvandring, religion, kriminalitet, krig, økonomiske forskjeller eller forholdet mellom ulike befolkningsgrupper.

Teknisk kan én operatør kontrollere mange kontoer ved hjelp av programvare som planlegger innlegg, deler innhold og varierer tidspunktet for aktiviteten. Et større apparat kan kombinere menneskelige operatører med automatiserte kontoer, ofte omtalt som boter.

Hensikten er å skape et inntrykk av at svært mange mennesker mener det samme. Når brukere ser at et budskap er delt, likt eller kommentert tusenvis av ganger, kan det fremstå som mer troverdig eller representativt enn det egentlig er.

Algoritmene gjør halve jobben

Sosiale medier prioriterer ofte innhold som skaper engasjement. Innlegg som vekker sinne, frykt eller forargelse, kan derfor få større spredning enn nøkterne forklaringer.

En fremmed påvirkningsaktør trenger ikke nødvendigvis å betale for å nå millioner av mennesker. Dersom den klarer å skape en konflikt som vanlige brukere, politikere eller medier reagerer på, kan disse spre budskapet videre helt gratis.

Kampanjen blir særlig effektiv når den tar utgangspunkt i reelle motsetninger. Den fremmede staten behøver ikke finne opp konflikten. Det kan være nok å forsterke den, gjøre motparten mer truende og sørge for at de mest ytterliggående stemmene blir synlige.

Den amerikanske Senatets etterretningskomité konkluderte med at den russiske Internet Research Agency brukte sosiale medier til å forsterke samfunnskonflikter og påvirke presidentvalget i USA i 2016. Kampanjen var ikke bare rettet mot å fremme én kandidat, men også mot å svekke tilliten til politiske institusjoner og sette amerikanere opp mot hverandre.

Presisjonspåvirkning av bestemte velgere

Sosiale medier gjør det mulig å rette annonser og innlegg mot svært avgrensede grupper. Det kan være velgere i en bestemt by, personer med bestemte interesser eller mennesker som tidligere har reagert på bestemte politiske temaer.

En påvirkningsoperasjon kan først samle inn offentlig tilgjengelige opplysninger om hvilke saker som engasjerer ulike grupper. Deretter kan gruppene eksponeres for forskjellige budskap.

Pensjonister kan få innlegg om utrygghet og pensjoner. Småbarnsforeldre kan få historier om skole og familiepolitikk. Unge velgere kan få innhold som hevder at alle kandidater er korrupte, og at det derfor ikke er noen grunn til å stemme.

Budskapene trenger ikke være identiske. To grupper kan få helt forskjellige historier, selv om avsenderens overordnede mål er det samme.

Hack, lekkasje og nøye valgt tidspunkt

En mer aggressiv metode er å kombinere datainnbrudd med påvirkning i sosiale medier.

Først forsøker angriperen å skaffe seg tilgang til e-postkontoer, interne dokumenter eller kommunikasjonskanaler til et parti eller en kandidat. Dette kan blant annet skje gjennom phishing, der mottakeren lokkes til å oppgi passord på en falsk innloggingsside.

Dokumentene kan deretter publiseres gjennom anonyme nettsteder, mellommenn eller sosiale medier. Ekte dokumenter kan blandes med materiale som er tatt ut av sammenheng eller i enkelte tilfeller manipulert.

Tidspunktet er avgjørende. En lekkasje kort tid før valgdagen kan dominere nyhetsbildet uten at kandidaten eller mediene får tilstrekkelig tid til å undersøke innholdet.

I 2018 tok det amerikanske justisdepartementet ut tiltale mot tolv russiske etterretningsoffiserer for datainnbrudd knyttet til presidentvalget i 2016. Ifølge tiltalen stjal aktørene dokumenter fra Det demokratiske partiet og sørget for at materialet ble offentliggjort. Tiltalen beskrev handlinger som var ment å gripe inn i valget, men fastslo ikke at operasjonen alene endret valgresultatet.

Kopierte nettaviser og falske artikler

En annen metode er å bygge nettsteder som ligner kjente og troverdige medier. Domenenavnet kan avvike med bare én bokstav, mens logo, skrifttyper og oppsett kopieres.

På det falske nettstedet publiseres en oppdiktet eller manipulert artikkel. Deretter spres lenken gjennom falske profiler, annonser eller kontrollerte nettverk.

Mange brukere leser bare overskriften og ser mediets logo i forhåndsvisningen. De oppdager aldri at adressen ikke tilhører den ekte avisen.

Amerikanske myndigheter beslagla i 2024 en rekke domener som ifølge justisdepartementet inngikk i den russiskstyrte påvirkningsoperasjonen «Doppelganger». Nettverket etterlignet etablerte medier, brukte falske nettsteder og spredte pro-russiske budskap gjennom koordinerte kontoer.

Britiske myndigheter har også beskrevet Social Design Agency som en russisk statsfinansiert aktør bak deler av Doppelganger-nettverket. Ifølge britiske myndigheter har operasjonen brukt kopierte mediesider, fabrikert innhold og koordinert, uekte aktivitet for å påvirke opinionen i flere land.

Kunstig intelligens senker kostnadene

Kunstig intelligens gjør det raskere og billigere å produsere påvirkningsinnhold.

En operatør kan oversette tekster, etterligne lokale skrivemåter og lage tusenvis av varianter av det samme budskapet. Kunstig intelligens kan også produsere bilder, lydopptak og videoer som fremstiller politikere i situasjoner som aldri har funnet sted.

En falsk video behøver ikke være perfekt. Dersom den publiseres på riktig tidspunkt og bekrefter det mottakeren allerede tror, kan den spre seg før den blir avslørt.

Amerikanske CISA har advart om at generativ kunstig intelligens kan forsterke allerede kjente trusler som desinformasjon, phishing og utenlandske påvirkningsoperasjoner. Teknologien skaper dermed ikke nødvendigvis helt nye metoder, men gjør eksisterende metoder enklere å gjennomføre i større skala.

Påvirkning gjennom ekte personer

Falske profiler er ikke alltid nødvendig. En fremmed stat kan også bruke journalister, influensere, aktivister eller politiske kommentatorer som allerede har et publikum.

Noen kan vite hvem oppdragsgiveren er. Andre kan bli brukt uten å forstå hvor informasjonen eller finansieringen kommer fra.

En aktør kan for eksempel sende et oppsiktsvekkende dokument til en profil som sannsynligvis vil publisere det. Når informasjonen senere deles av vanlige brukere og etablerte medier, blir forbindelsen til den opprinnelige avsenderen vanskelig å oppdage.

Denne metoden omtales gjerne som informasjonsvasking: Et budskap flyttes gjennom flere mellomledd til det fremstår som uavhengig journalistikk eller en spontan politisk reaksjon.

Det best dokumenterte eksemplet

Den russiske påvirkningen av presidentvalget i USA i 2016 er blant de mest omfattende og best dokumenterte tilfellene.

Internet Research Agency opprettet profiler og sider som utga seg for å representere amerikanske aktivister og politiske grupper. Operatørene kjøpte annonser, arrangerte politiske markeringer og publiserte innhold om blant annet rasekonflikter, religion, innvandring og våpenpolitikk.

Det amerikanske justisdepartementet opplyste at de russiske aktørene også brukte stjålne identiteter og forsøkte å skjule at virksomheten foregikk fra Russland. Tretten russiske statsborgere og tre russiske selskaper ble tiltalt i 2018.

Mueller-rapporten slo fast at den russiske organisasjonen gjennomførte en kampanje i sosiale medier som favoriserte Donald Trump og angrep Hillary Clinton. Rapporten dokumenterte også den russiske militære etterretningens datainnbrudd og offentliggjøring av stjålet materiale.

Det er likevel viktig å skille mellom to spørsmål: Det er godt dokumentert at Russland forsøkte å påvirke valget. Det er ikke dokumentert at det kan fastslås nøyaktig hvor mange stemmer som ble flyttet, eller at påvirkningsoperasjonen alene avgjorde valgresultatet.

Justisdepartementet understreket også at tiltalen mot Internet Research Agency ikke inneholdt noen påstand om at den beskrevne virksomheten endret selve valgutfallet.

Operasjonene fortsatte etter 2016

Forsøk på påvirkning forsvant ikke etter det amerikanske valget i 2016.

Amerikansk etterretning vurderte at Russlands president Vladimir Putin godkjente operasjoner med sikte på å påvirke det amerikanske valget i 2020. Ifølge vurderingen forsøkte russiske aktører blant annet å svekke Joe Biden, støtte Donald Trump og undergrave tilliten til valgprosessen. Iran skal samtidig ha gjennomført en annen påvirkningskampanje som hadde til hensikt å skade Trump.

Foran valget i 2024 advarte amerikansk etterretning om at Russland, Iran og Kina forsøkte å utnytte splittelser i det amerikanske samfunnet. Aktørene brukte blant annet sosiale medier, kunstig intelligens, falske identiteter og materiale formidlet gjennom tilsynelatende uavhengige kilder.

EUs utenrikstjeneste har samtidig kartlagt omfattende digital infrastruktur knyttet til utenlandsk informasjonsmanipulasjon. Rapportene peker særlig på russiske, men også kinesiske, nettverk som benytter falske kontoer, nettsteder, mellomledd og koordinert spredning for å påvirke opinionen i EU og samarbeidsland.

Kan påvirkningen faktisk avgjøre et valg?

Det er svært vanskelig å bevise.

En velger kan påvirkes av familie, økonomi, tradisjonelle medier, valgkamp, personlige erfaringer og en rekke andre forhold samtidig. Selv når en utenlandsk kampanje har nådd millioner av mennesker, er det derfor vanskelig å fastslå hvor mange som faktisk endret stemme.

Påvirkning kan dessuten ha andre mål enn å flytte velgere mellom partier. En stat kan ønske å redusere valgdeltakelsen, skape opptøyer, svekke den valgte regjeringens legitimitet eller få befolkningen til å tro at hele valgsystemet er rigget.

Operasjonen kan dermed lykkes selv om den foretrukne kandidaten taper. Dersom store deler av befolkningen etterpå ikke stoler på valgresultatet, kan den fremmede staten likevel ha oppnådd en viktig strategisk gevinst.

Slik kan en stat beskytte seg

Ingen enkelt løsning kan stanse utenlandsk påvirkning. Forsvaret må bestå av flere lag.

Myndighetene må først beskytte partier, valgmyndigheter og kandidater mot datainnbrudd. Det innebærer blant annet flertrinnsbekreftelse, rask installasjon av sikkerhetsoppdateringer, opplæring mot phishing og sikre rutiner for behandling av sensitive dokumenter.

Landet trenger også en fast ordning der etterretning, politi, valgmyndigheter, teknologiselskaper og redaksjonelle medier raskt kan dele opplysninger om pågående påvirkningsoperasjoner. Samarbeidet må ha klare juridiske rammer slik at det ikke brukes til å stanse lovlige politiske ytringer.

Sosiale medier bør pålegges å kontrollere hvem som betaler for politiske annonser, oppbevare et offentlig annonsearkiv og merke statsstyrte medier og dokumenterte påvirkningsnettverk. Koordinerte falske kontoer må kunne fjernes raskt, samtidig som beslutningene kan etterprøves.

Myndighetene kan også offentliggjøre informasjon om en påvirkningsoperasjon før den får fullt gjennomslag. Når befolkningen kjenner metoden og avsenderen, mister kampanjen noe av virkningen.

Britisk lovgivning har blant annet gitt plattformselskaper plikt til å håndtere utenlandsk, statsstøttet desinformasjon som er ment å skade eller påvirke Storbritannia.

Det langsiktige forsvaret er likevel en befolkning som kan vurdere kilder kritisk. Undervisning i kildekritikk, åpne myndigheter, uavhengige medier og høy tillit til valgadministrasjonen gjør det vanskeligere for en fremmed stat å utnytte usikkerhet.

Demokratiets svakhet er også dets styrke

Et åpent samfunn kan ikke kontrollere alle politiske ytringer uten samtidig å skade demokratiet det forsøker å beskytte.

Derfor er utenlandsk påvirkning en krevende trussel. Angriperen skjuler propagandaen blant ekte meninger, reelle konflikter og lovlig politisk debatt.

Forsvaret kan ikke være å forby ubehagelige synspunkter. Det må være å avsløre skjulte avsendere, falske identiteter, ulovlig finansiering og koordinerte operasjoner.

Den avgjørende forskjellen går ikke mellom sant og usant i enhver politisk diskusjon. Den går mellom åpen påvirkning, der velgerne vet hvem som snakker – og skjult manipulasjon, der en fremmed stat utgir seg for å være landets egne innbyggere.