En sak som kan avgjøre regjeringsforhandlingene

Lisensspørsmålet er ikke nytt, men i 2025 fremstår det mer aktuelt enn noen gang. En fersk mandatberegning viser at Arbeiderpartiet fortsatt ligger øverst på målingene, men uten sikkert flertall. Dermed kan spillpolitikken bli en brikke i regjeringsforhandlingene, dersom partier som er åpne for lisens krever dette som del av en plattform.

At en diskusjon om spillmodellen kan påvirke hvem som faktisk får styre landet, illustrerer hvor langt temaet har beveget seg de siste årene - fra en nisjepolitikk til en nasjonal nøkkelsak.

Historien bak enerettsmodellen

Den norske enerettsmodellen har røtter tilbake til midten av 1900-tallet, da Norsk Tipping fikk monopol på pengespill. Formålet var å begrense negative konsekvenser og sikre at overskuddet gikk til fellesskapet.

Gjennom årene er modellen justert, blant annet ved å innføre strengere aldersgrenser, spillgrenser og tekniske løsninger for å forebygge spilleavhengighet. Tilhengere av modellen peker på at Norge, i internasjonal sammenheng, har hatt relativt lave tall for problemspill nettopp fordi staten har hatt kontroll.

Enerett eller lisens?

I dag har Norsk Tipping og Rikstoto enerett til å tilby pengespill i Norge. Ordningen sikrer staten kontroll over markedsføring og inntekter, og overskuddet kanaliseres til idrett og frivillighet.

En lisensmodell vil åpne for at utenlandske selskaper kan få norsk tillatelse, betale skatt her i landet og følge krav til ansvarlig spill. Tilhengerne mener dette vil øke skatteinntektene og gi mer realistisk kontroll i en digital hverdag der mange allerede spiller på utenlandske nettsider. Motstanderne frykter økt reklamekappløp, større press på sårbare spillere og uforutsigbare midler til grasrota.

En praktisk lisensmodell innebærer at aktører må søke om konsesjon, betale en avgift og skatt på brutto spillinntekter, samt underlegges krav om innskuddsgrenser, alderskontroll og nasjonalt tilsyn.

Hva omfattes egentlig av en lisensmodell?

Det er viktig å understreke at en eventuell lisensordning ikke vil berøre hele Norsk Tippings virksomhet. Lotteri og skrapelodd – som er selskapets største inntektskilder – vil fortsatt være underlagt enerett. Disse spillene står alene for flertallet av overskuddet som hvert år fordeles til idrett, frivillighet og humanitære tiltak.

En lisensmodell vil i hovedsak gjelde de delene av markedet som i dag i størst grad lekker til utenlandske aktører:

• Nettcasino
  
• Sportsbetting
  
• Muligens hestespill (i dag forvaltet av Norsk Rikstoto)

Det betyr at hovedstrømmen av midler til idrett og frivillighet i stor grad vil bestå, men at fordelingen på sikt kan endres dersom politikerne velger nye rammer for lisensinntektene.

Partienes posisjoner

• For lisensmodell: Fremskrittspartiet
• Åpen for evaluering: Venstre
• For videreføring av enerett: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, KrF, Rødt, MDG og Høyre

Flertallet er fortsatt på enerettens side, men bildet kan endre seg dersom mandatfordelingen etter valget gir lisenstilhengerne innflytelse. Flere analyser peker på at lisensmodell for pengespill kan bli en realitet dersom styrkeforholdet tipper.

Norden går i ulike retninger

Danmark har hatt lisens siden 2012, Sverige fulgte i 2019, og Finland planlegger åpning fra 2027. Når Finland går over, vil Norge være alene i Norden med monopol.

Det setter press på kanaliseringsgraden - altså hvor stor andel av norske spillere som bruker regulerte, lovlige tilbud. Tilhengerne av lisens peker på at dagens enerettsmodell mister terreng, og at en lisens vil sikre at flere spiller på norske vilkår.

Mellom kontroll og tillit

Lisensmodellen fremstilles av mange som en vei til mer effektiv regulering i en digital tid. Andre mener den kan undergrave samfunnsansvaret. Sverige har erfart lisensflukt og måtte justere både skattesatser og reklamelovgivning, mens Danmark viser til stabile resultater.

Samtidig er tillit et sentralt stikkord. Episoder som Eurojackpot-feilen i 2025 har vist hvor sårbart systemet kan være når eneste lovlige aktør svikter. Når spillere mister tillit til det statlige tilbudet, øker risikoen for at de søker seg til uregulerte alternativer.

Hva betyr det for Ringerike?

For Ringerike og distriktet rundt er konsekvensene høyst konkrete. Lokale idrettslag, kulturprosjekter og organisasjoner mottar hvert år betydelige summer fra overskuddet i Norsk Tipping. Midlene går til alt fra barneidrett og anlegg til rusforebyggende arbeid.

Dersom Norge går over til lisens, må politikerne bestemme hvordan en ny fordeling skal se ut. Uten klare rammer kan lag og foreninger i regionen risikere å tape inntekter som i dag er en viktig bærebjelke.

Et eksempel er barne- og ungdomsidretten, som på Ringerike har mottatt midler til drakter, utstyr og hallleie. På samme måte har lokale organisasjoner innen sosialt arbeid og helse kunnet videreføre prosjekter med støtte fra spilleoverskuddet.

Også kulturfeltet har nytt godt av dagens ordning. Festivaler, musikkprosjekter og frivillige lag har mottatt støtte som har gjort det mulig å gjennomføre arrangementer og prosjekter som ellers ville vært vanskelig å finansiere.

Mulige scenarier etter valget

Hva skjer dersom flertallet i Stortinget endres? Tre muligheter peker seg ut:

1. Eneretten består: Dersom dagens regjeringspartier og Høyre holder stand, videreføres dagens modell med streng regulering og fortsatt enerett.

2. Full lisensmodell: Hvis FrP får gjennomslag i regjeringsforhandlinger, kan en overgang skje raskt - med nye skatteinntekter og større konkurranse.

3. Kompromiss eller pilot: Et tredje scenario er en gradvis overgang, der enkelte spilltyper lisensieres først, eller der en prøveordning innføres før full liberalisering.

Hvilket av disse alternativene som vinner frem, avhenger av valgresultatet - og forhandlingene etterpå.