Arbeidsminister Anniken Hauglie la fredag frem stortingsmeldingen om NAV, som varslet om en rekke endringer. Blant endringene er færre og større NAV-kontorer samt et kraftigere fokus på resultater. Noe organisasjonen Mental Helse har liten sans for.
– Disse endringene i NAV kan føre til større avstand mellom bruker og kontor, og kan for enkelte gjøre veien tilbake til arbeidslivet ennå lengre. Det strider mot både forskning og vår erfaring med brukerne, sier Rune Helland, prosjektleder i Mental Helse.
– Regjeringen glemmer de mest sårbare, nemlig de som er helt avhengige av den personlige og nære servicen i møte med NAV. For dem hjelper det fint lite med nye apper og interaktive løsninger. Fast og forutsigbar kontakt med saksbehandler er helt avgjørende for de som står utenfor. Likeså nærhet til et lokalt kontor. Gjennom større og færre kontorer vil NAV bli ennå mer fremmedgjørende.
Smaker av stordrift
Mental Helse er skeptiske til selve tankegangen bak stortingsmeldingen.
– Dette smaker av stordrift, og er ikke en omlegging til det beste for brukerne. Reformen vil gagne byråkratiet og NAVs budsjetter, men ikke de som har det vanskelig og står utenfor. Man utvikler et NAV med prinsipper fra næringslivet, i stedet for å ta inn over seg virkeligheten der ute. Brukerne er mennesker, og ikke kunder. Disse endringene kan fort skape et ennå mer utilgjengelig NAV, sier Helland.
– NAV bør endres i motsatt retning. Brukerne har ikke bruk for færre kontorer, men mer personlig oppfølging. Forutsigbare og faste saksbehandlere med høyere menneskelig kompetanse ville være et framskritt. Å møte din personlige saksbehandler på ditt lokale NAV-kontor med evne til empati og likeverdig kommunikasjon er antagelig øverst på ønskelista til mange brukere. Men på stortinget er det dessverre omvendt.
Mangel på innsikt
Mental Helse mener stortingsmeldingen avslører en prioritering av økonomi fremfor brukere.
– I realiteten videreføres feilene fra den opprinnelige NAV-reformen, ved å stadig tenke større. Det kan virke som om regjeringen ser stordrift som svaret på alle utfordringer knyttet til utenforskap og arbeidsliv. Det vitner om en mangel på innsikt i hva det vil si å stå utenfor, samtidig som det avslører en samfunnsøkonomisk tilnærming til problemer som ofte har sosiale og helsemessige årsaker, hevder Helland.
– Mennesker er sammensatte skapninger som krever sammensatte og nære løsninger. Psykiske helseproblemer er ofte en årsak til at flere unge faller ut av videregående skole og det ordinære arbeidslivet. Men bakenfor ligger det ofte forhold som kan spores tilbake til barndom, oppvekst og grunnskole, hvor spesielt mobbing og ensomhet går igjen. NAV spiller en nøkkelrolle i disse menneskenes liv. Derfor er det utrolig viktig at myndighetene tar inn over seg de menneskelige dimensjonene.
– Vi må tenke nytt
Mental Helse oppfordrer regjeringen til å tenke nytt om de som står utenfor arbeidslivet.
– Vi behøver en ny måte å tenke på. Vi må ha et NAV som evner å gi tverrfaglig og koordinert oppfølging for de som faller ut, samtidig som tjenestene er nødt til å være der brukerne befinner seg. Å benytte seg av NAV er belastende i seg selv, og særlig for de med psykiske helseutfordringer. Når NAV-meldingene nå skal diskuteres i Stortinget, må disse forholdene være en del av samtalen.
– Den opprinnelige feilen med NAV-reformen ble skapt av Bondevik II-regjeringen, iverksatt av de Rødgrønne og utvikles nå videre i samme spor av de Blå-blå. Mangelen på motstemmer på Stortinget er forunderlig, men henger nok sammen med at de aller fleste partiene har fått et eierskap til selve modellen. Det kan vise seg å være på bekostning av mange vonde enkeltskjebner, sier Helland.