Helsedirektoratets «Kostråd for god helse og gode liv» har fått 235 innspill før fristen utløp mandag.
Blant innspill fra 99 ulike aktører er det blant annet flere kommuner, fylkeskommuner, forskningsmiljøer og helsemyndigheter som syns det er underlig at ikke alkohol er nevnt under kostrådene overhodet, spesielt siden det var mye diskutert etter lanseringen av de nordiske kostrådene (NNR2023).
– Råd om alkohol kan inkluderes i det siste rådet, for eksempel på følgende måte: Hovedrådet: «Mat og drikke med mye salt, sukker, mettet fett eller alkohol bør begrenses», foreslår Folkehelseinstituttet.
Forbrukerrådet foreslår at det lages et eget råd om drikke, som tar for seg alt fra vann og juice, til kaffe, te og alkohol.
Også Legeforeningen savner råd om alkoholinntak, og påpeker at kunnskapsgrunnlaget for kostråd endres raskt. Derfor mener legene kostrådene bør oppdateres oftere.
Overraskende mange innspill
Helsedirektoratet skal nå vurdere tilbakemeldingene, før de endelige kostrådene lanseres under Arendalsuka 15. august. Det har kommet inn 235 innspill, tilbakemeldinger og forbedringsforslag , blant disse er 105 fra ulike privatpersoner. Noen interesseorganisasjoner og representanter for ulike næringer har sendt inn flere innspill.
– Det er overraskende, men også fint, at vi får så mye fra enkeltpersoner. Vi ønsket jo engasjement om dette. Det er mange som mener noe om kosthold og helse, så da er det flott at de bruker muligheten til å komme med innspill, sier divisjonsdirektør Lina Granlund (Hdir) til NTB.
Legeforeningen savner for øvrig egne råd til eldre, siden flere eldre har sykdommer og/eller tilstander som påvirker kostholdet.
– Dette inkluderer manglende matlyst, nedsatt smak- og luktesans, utfordringer med å tygge maten, tap av muskelmasse og underernæring.
Flott med færre råd
Forslagene til nye nasjonale kostråd inneholder flere nye elementer. Tolv råd er redusert til seks råd, og svært mange av tilbakemeldingene er fornøyd med det grepet.
– Flott med færre råd enn tidligere – gjør dokumentet mer brukervennlig. Noen råd bør være litt mer presise for å få det praktiske tydeligere fram i selve rådet, skriver St Olavs Hospital i sin tilbakemelding.
Forbrukerrådet mener derimot det kan være fornuftig å dele opp rådene i flere råd.
– Slik det er formulert nå er det svært mye innhold i hvert råd, og noe vanskelig å orientere seg, skriver det.
Et annet poeng som går igjen, er at forenkling kan føre til usikkerhet. Universitetet i Bergen er en av aktørene som reagerer på kostrådet om proteininntak: «Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt.»
– Vi stusser på begrepet ‘rent kjøtt’ – hva er det? Det kan også være rødt kjøtt og dermed forvirrende.
Det etterlyses klarere mengdeanbefalinger, og stusses over at egg ikke nevnes.
«Alt er feil»
Mange av privatpersonene som har sendt inn tilbakemelding, vil ha råd om ultraprosessert mat – flere foreslår et eget råd som presiserer hva det er, og at man bør unngå ultraprosessert mat til fordel for mat basert på rene råvarer.
– Vi visste at det er mange med meninger om dette. Vi ser at mange har brukt mye tid på å gi oss konstruktive tilbakemeldinger. Det er til stor hjelp, og veldig verdifullt for oss, sier Granlund.
Generelt er også privatpersoner positive til de nye rådene, men i den andre enden av skalaen er det en gruppe som har ulike syn på mye, men én ting felles: De vil ikke ha rådene i det hele tatt.
– Helsemyndigheter skal ikke gi råd. Det er for svak evidens for de rådene som blir gitt. Det finnes ikke ett kosthold som passer for alle.
Eller formulert litt enklere:
– Mitt innspill er enkelt: Hiv dem i søpla.
– Alt dere kommer med … feil
Forslaget til nye nasjonale kostråd ble presentert 22. mars. En vurdering av alle høringsinnspill publiseres i løpet av året.
